Dag 17, 03.07.15, Borgajavri til Stuorahanjohka via Vuostalahku

Å se ut av teltet i morges var som å se inn i et melkeglass. Det har regnet i hele natt og nå ligger tåken ned på teltpluggene.
Det var bare til å legge seg til igjen.
Litt senere skinte solen på teltet og det ble en riktig så fin dag. Litt vind og 4 grader gjør til at snøsmelting her oppe på 900 m går seint. For her er det ennå mye snø.
I dag var det lite annet enn ur og snø.
Snøen har tre kvaliteter, slusje som ikke bærer noen ting. Ikke Eir en gang.
Så har du den snøen som bærer deg, men du er ca 5-10cm nedi. Og til slutt har du den som bærer deg i 2 sekunder før den slipper deg nedi til midt på låret. Så har du en variant av sistnevnte der du blir stående med begge beina i elven under snøen.
Kunne tatt en runde på urer også men jeg er for trøtt.
I dag var det for kaldt for myggen.
Jeg bar kløven til Eir i dag og. Hun er ikke flink til å spise. Jeg blander en del av middagen min i maten hennes. Det hjelper litt. Til lunsj tok jeg å kokte grønnsaksuppe som jeg blandet inn i knottene hennes. Det var suksess. Hun er blitt tynn. Det vi hadde feitet henne opp med før vi reiste et vekke.