Stod opp kl 6. Meget lavt skydekke.
Kjapp frokost og kaffi i morges.
Pakket og avgårde til helikopterplassen.
Kjente murring i leggen allerede på veien ned dit.
Vi tok av med Eir på fanget mitt. Hun er en god pyse, men dette taklet hun uten et piv.
Det var en utrolig flott tur, til tross for skydekke. Vi fløy lavt rett over Padjelantaleden hele veien. Helikopteret fulgte terrenget gjevnt og mykt. Det var utrolig digg. Vi landet og hilste farvell til piloten rett utenfor grensen til nasjonalparken.
Da var det på med støvler og sekken og begynne å gå vest mot Norge.
På brukbar våt sti bar det først oppover langs elven. Passerte en koselig liten stuga oppe ved første vannet.
Hadde tenkt å presse på i dag og komme helt til Sulitjelma. Men etter hvert ble leggen så smertefull at jeg pinkset meg av gårde. Det gikk ut over kneet på høyre fot. Da var det full stopp, og hvile en liten stund.
Tro det må ha vært bort mot 70% snøtrasking i dag. Nå er jeg drittlei snø.
Tror ikke jeg hadde en positiv tanke de siste tre timene i dag. Da var det godt å komme fram til Sorjoshytta. Fyre i ovnen og spise litt. Leggen kjennes ut som det er potetesmel i den. Jeg mistet kartet i dag og. Jeg gadd ikke gå tilbake og lete etter det. Jeg bare fortsatte i snøen og stirret rett ned nesten uten å se meg om. Hjemreisetanker. Tog til Trondheim og fly til Bergen.....
Kl 21:30 reise jeg meg fra stolen på hytten og tenkte nå går vi og legger oss, tidlig opp i morgen for å nå posten i Sulitjelma.
Ca 2 km oppe på fjellet ser jeg i snøen to prikker. Pokker kommer det folk nå? Og jeg som har lurt Eir inn på hovedhytten. Hun ligger på ryggen i sofaen med alle beina i været.
20 minutter går. Der dukker det opp to ungdommer midt i 20 årene. Det går Norge på langs. De har en sinnsyk stram framdrift. De blir på hytta i 2 timer og lager seg middag. Kl 12 er de av gårde igjen. De skal være på Nordkapplatået 18 august. God tur!
Eir og jeg hopper i loppekassen.
Kjapp frokost og kaffi i morges.
Pakket og avgårde til helikopterplassen.
Kjente murring i leggen allerede på veien ned dit.
Vi tok av med Eir på fanget mitt. Hun er en god pyse, men dette taklet hun uten et piv.
Det var en utrolig flott tur, til tross for skydekke. Vi fløy lavt rett over Padjelantaleden hele veien. Helikopteret fulgte terrenget gjevnt og mykt. Det var utrolig digg. Vi landet og hilste farvell til piloten rett utenfor grensen til nasjonalparken.
Da var det på med støvler og sekken og begynne å gå vest mot Norge.
På brukbar våt sti bar det først oppover langs elven. Passerte en koselig liten stuga oppe ved første vannet.
Hadde tenkt å presse på i dag og komme helt til Sulitjelma. Men etter hvert ble leggen så smertefull at jeg pinkset meg av gårde. Det gikk ut over kneet på høyre fot. Da var det full stopp, og hvile en liten stund.
Tro det må ha vært bort mot 70% snøtrasking i dag. Nå er jeg drittlei snø.
Tror ikke jeg hadde en positiv tanke de siste tre timene i dag. Da var det godt å komme fram til Sorjoshytta. Fyre i ovnen og spise litt. Leggen kjennes ut som det er potetesmel i den. Jeg mistet kartet i dag og. Jeg gadd ikke gå tilbake og lete etter det. Jeg bare fortsatte i snøen og stirret rett ned nesten uten å se meg om. Hjemreisetanker. Tog til Trondheim og fly til Bergen.....
Kl 21:30 reise jeg meg fra stolen på hytten og tenkte nå går vi og legger oss, tidlig opp i morgen for å nå posten i Sulitjelma.
Ca 2 km oppe på fjellet ser jeg i snøen to prikker. Pokker kommer det folk nå? Og jeg som har lurt Eir inn på hovedhytten. Hun ligger på ryggen i sofaen med alle beina i været.
20 minutter går. Der dukker det opp to ungdommer midt i 20 årene. Det går Norge på langs. De har en sinnsyk stram framdrift. De blir på hytta i 2 timer og lager seg middag. Kl 12 er de av gårde igjen. De skal være på Nordkapplatået 18 august. God tur!
Eir og jeg hopper i loppekassen.
vi vil ikke lese mer om hjemreisetanker! kom igjen, vi sender Voltaren i neste pakke, suss og klem herfra!
SvarSlett